Følelsen av å være en del av noe større kan du få ved å stå på toppen av et fjell eller se en nydelig solnedgang. Og denne undringen og følelsen av storslagenhet er bra for den psykiske helsen din, viser tidligere forskning.

Men et fiffig amerikansk eksperiment tyder på at du slett ikke trenger å dra inn i skogen eller opp på fjellet for å få denne følelsen og høste de positive emosjonelle effektene.

Alt som skulle til, var å gå en 15 minutters tur i uka hvor deltagerne valgte en ny rute hver gang og la merke til detaljene rundt seg.

− Det er en bitte liten øvelse, og det skal bare skje en gang i uka. Allikevel slår det ut. Det er overraskende at det er så lite som skal til, sier Helga Synnevåg Løvoll.

Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Volda og har selv forsket på effekten av naturopplevelser og å føle seg som en del av noe som er større enn seg selv.

Kontrollgruppen gikk vanlige turer

Løvoll synes de amerikanske forskerne har laget et godt design på eksperimentet.

De 52 deltagerne ble delt inn i to grupper. Begge gruppene fikk beskjed om å gå en 15 minutters tur en gang i uka.

Men den ene gruppa fikk også instrukser å velge nye ruter og legge merke til det de så rundt seg som om de var et barn.

Forskerne kaller turene for «awe walks». På norsk kan vi kalle det undringsturer.

Ærefrykt er den direkte oversettelsen, men i Norge har dette ordet en litt negativ assosiasjon, i motsetning til det amerikanske begrepet, ifølge Løvoll.

Verden utenfor hodet ditt

En av forskerne bak studien, Virginia Sturm, forklarte tanken bak eksperimentet til the New York Times.

− Følelsen av «awe» handler om å fokusere på verden utenfor hodet ditt, sier forskeren ved University of California San Francisco.

Kontrollgruppa fikk ikke noen spesiell beskjed om hvordan de skulle gjennomføre turen.

Eksperimentet varte i åtte uker og begge gruppene fylte ut spørreskjemaer før, etter og underveis.

Mindre hverdagsstress og mer positive følelser

Dette lille eksperimentet ga flere interessante resultater.

De som gikk undringsturer, følte seg oftere som en del av noe større enn de som gikk vanlige turer. Og denne følelsen vokste jo lenger de holdt på.

Evnen til å undre seg over verden rundt deg ser altså ut til å kunne trenes opp, kommenterer Løvoll.

Undringsgruppen hadde også flere positive følelser, som glede, da de gikk på tur.

Og de fikk det litt bedre dess lenger de holdt på med turene, sammenlignet med kontrollgruppen. De følte mindre hverdagsstress og flere positive følelser overfor andre mennesker.

Bare én studie

Forskning har vist at nordmenn fikk en to til tredobling av angst- og depresjons-symptomer etter nedstengningen av samfunnet i mars.

Så kanskje er dette et tips å ta med seg nå under pandemien?

− Det er snakk om et kvarter der vi fokuserer på naturen. Uten restriksjoner er det lett å tenke forover eller bakover istedenfor å legge merke til detaljene rundt oss. Vi kan jobbe med å være til stede i øyeblikket, åpne alle sansene og ta av hodetelefoner når vi er ute og går, sier hun.

Likevel er dette bare én studie, påpeker Løvoll. Deltagerne var friske, eldre mennesker mellom 60 og 90 år.

Vi kan ikke si noe om dette ville hatt en effekt på andre aldersgrupper, på syke mennesker eller folk i et annet land.

Studien sier heller ingenting om langtidseffekter av disse turene.

Smilte mer på selfier

Et mer snedig resultat av eksperimentet handlet om selfier.

De 52 som var med på eksperimentet, fikk nemlig beskjed om å ta bilde av seg selv på hver tur.

Så analyserte forskerne hvor mye deltagerne smilte og hvor stor del av bildet de fylte opp med seg selv.

De som gikk undringsturene fikk større smil dess flere uker de hadde holdt på. Og deres eget ansikt og kropp fylte stadig en mindre del av bildene. Altså lot de en større del av selfien inneholde verden rundt dem.

Naturopplevelser i byen

Det amerikanske eksperimentet tyder også på at de som bor i en by, kan få store naturopplevelser.

Løvoll synes dette er et viktig poeng. Hun mener det finnes mye flott natur også i en by, som et ærverdig gammelt tre, et fargerikt høstblad eller fugler og andre små dyr.

Det handler om å trene opp evnen til å ta innover seg estetiske opplevelser, ifølge forskeren.

− Naturen er en konstant kilde til estetiske opplevelser, sier Løvoll.

Men forskeren trekker også frem kunst og musikk som viktige kilder til slike opplevelser.

Vi trenger mer forskning som sammenligner effekten av ulike kilder til estetiske opplevelser på psykisk helse, mener hun.

− Psykisk helse undervurdert i folkehelsearbeidet

Å være oppmerksom på verden rundt deg er allerede ett av de fem offisielle rådene for å bevare en god psykisk helse fra helsenorge.no.

Men disse rådene er neppe like godt kjent som for eksempel å spise fem frukt eller grønt om dagen eller å mosjonere jevnlig, mener Løvoll.

− Psykisk helse er kraftig undervurdert i folkehelsearbeidet og kommer fort i skyggen når vi snakker om helse, sier hun.

Hun har også tatt til orde for at å sitte i ro i skogen kan være like bra for helsa som å løpe opp en fjelltopp.

Referanse

Virginia E. Sturm med flere: Big Smile, Small Self: Awe Walks Promote Prosocial Positive Emotions in Older Adults, Emotion 2020, https://doi.org/10.1037/emo0000876

les også

Forskere la skogbunn i barnehager. Det endret barnas immunsystem.